Heter det hespetre eller garnvinde?

Lar du deg irritere av “feil” ordbruk? Eller er du en av dem som tenker at det ikke er så nøye hva vi kaller noe, så lenge vi forstår hverandre? Språket og ords betydning er spennende temaer som engasjerer mange! Det så vi eksempel på da vi spurte følgerne våre på Instagram om dette heter hespetre eller garnvinde…

Folkets mening: hespetre eller garnvinde?

Det viste seg at følgerene våre var langt fra enige om hva som er riktig.

Hva kaller våre følgere dette?	Fordeling
Hespetre	66% (346 stemmer)
Garnvinde	29% (154 stemmer)
Annet	5% (24 stemmer)

Kjøp vår garnvinde / hespetre her >

Hva vi kaller ting endrer seg

En naturlig del av språket som fenomen er at det utvikler seg hele tiden. Språket blir skapt av de som bruker det. Som språkbrukere og språksamfunn blir vi enige om hva noe skal hete, sånn at vi kan kommunisere med hverandre på en effektiv og hensiktsmessig måte. Hva vi kaller ting, hvilke ord vi bruker og hvordan vi snakker sammen, endrer seg over tid og mellom generasjoner.

Hespetre vs. garnvinde

Tradisjonelt sett har det vært vanlig å skille mellom hespetre og garnvinde. Et hespetre kan defineres som «et tekstilredskap som brukes til å lage hesper av garn»¹, mens en garnvinde er «et tekstilredskap som holder garnhesper utspent når tråden nøstes opp»².

Forskjellen mellom de to redskapene er altså at hespetreet tradisjonelt har blitt brukt til å lage hesper³⁴ av tråd, mens garnvinden har blitt brukt til å vinde opp hesper og lage nøster. Disse prosessene og redskapene ligner hverandre. I tillegg finnes det garnvinder som kan spinnes motsatt vei, så i praksis er det mulig å bruke en garnvinde som et hespetre! Da er det jo ikke så rart at mange bruker navnene på redskapene litt om hverandre.

Metaforer og skjellsord fra strikkeverdenen

Du har nok også hørt at hespetre blir brukt som et skjellsord. Ordboka forteller oss at ordet blir brukt metaforisk om en ‘stygg og vrien person’, og at det blir særlig brukt om kvinner⁵. Opphavet til dette skjellsordet har sammenheng med strikkeredskapet hespetre. Det er nemlig sannsynlig at det er den lange og spinkle formen på hespetreet som har inspirert den til den overførte betydning for å karakterisere personer.

Men hespetreet er ikke det eneste metaforiske uttrykket som kommer fra håndverksverdenen! Ordet hurpe⁶, som har samme betydning som hespetre, har sammenheng med verbene å sy eller å snurpe sammen. Og ei snelle⁷ kan både vise til ei trådsnelle og ei ‘lita og livlig jente’. 

Kanskje kan vi i strikkemiljøet komme på noen nye, kreative og mer positivt ladde metaforer på personer, med utgangspunkt i verktøyene vi bruker? Har du noen forslag, eller vet du om noen andre håndverksrelaterte metaforer? Vi vil høre dem!